Hun ser så bra ut og magen strutter.
Jeg syns ikke det er lenge siden jeg gikk sånn selv. Tung, sliten og spent.
Spent på å møte den lille som har vært inne i magen over så lang tid.
Det er så mange tanker som svirrer i hodet i løpet av et svangerskap.
Er barnet friskt? Vil vi klare oss? Økonomisk og som par? Og blir det en gutt, som vi har fått beskjed om..?
Heldigvis går det som regel bra.
I tiden etter fødselen, var jeg veldig ferdig med alt som hadde med graviditet å gjøre. Jeg gikk to uker over termin og var (for å si det rett ut) drittlei!
Men nå merker jeg at den fasen begynner å gå over. Og det er litt deilig.
Ikke at jeg har noen planer om å bli gravid med det første, men det er jo koselig da!

Nå er det snart et halvt år siden jeg selv gikk gravid.
Jeg kan faktisk ikke huske at jeg var så stor! Dette bilde er tatt en uke på overitd.
Og enda mer utrolig er det å tenke på at inni den magen var det faktisk Mathias som lå.
Det tror jeg fortatt ikke har gått opp for meg. At han som lå i magen er den samme gutten som ligger å spreller på gulvet den dag i dag. Det syns jeg er rart å tenke på.


















